Book of Eli

Og her var man tilbake i god gammel PA blogging igjenn :)
Så book of Eli for et par dager siden, og har latt den få litt tid til å synke inn.. dermed er det tid for å felle en dom:

Visuelt sett var filmen bra, dog ikke på topp med filmer som I am Legend, etc...
Plotmessig var det meget tynn... Ren FedEX, levere en bibel fra her til der, med litt klabb og babb i mellom.
Denzel Washington spilte forsåvidt rollen sin godt, men Gary Oldman var som vanlig den beste i skuespill avdelingen...

Alt i alt var det en film som er grei å ha sett, men den kommer nok aldri til å bli en klassiker...

The day the Earth stod still

Det begynner å bli en stund siden jeg blogget, men fant ut at det var på tide å få ut noe mer her fra Riverside Times.
Det har blitt litt labert på filmfronten i det siste, men fikk surret meg til å se The day the earth stood still (2008 utgaven) i går.
Var i utganspunktet ganske skeptisk, noe jeg pleier å være til refilmatiseringer, og til Keanu Reeves.
Må si at jeg ble positivt overasket i forhold til forventningene. Keeanu Reeves spiller like livløst og kjedelig som vanlig, men i rollen som Klatuu, et Alien i menneskekropp uten mennesklige holdninger funket det faktisk.
Joda, filmen var full av spesialeffekter, og oppdatert til å gjelde moderene problemstillinger, men i det store og det hele fungerte det veldig bra som en typisk hangover film. Verken mer eller mindre.

Død Snø og påskenazister!

Denne posten blir nok ikke så PA av seg, men så en film i dag jeg syntes det var verdt å få med seg:
Tommy Wirkolas Død Snø.
Som alle andre norske skrekkfilmer er det en gjeng med ungdommer med store dialektforskjeller på påskefjellet.
Etter en sexscene på en utedo, oppdagelsen av et skatteskrin i gulvet og en som vanlig gretten Bjørn Sundquist møter de på det som må være filmnorges kuleste antagonister.
Super onde, SS Einzats NAZI Zombier.
Seriøst, med et norge som enda har WW2 sterkt i minne, er det en genistrek å dra inn Døde påskenazister.
Jeg vil se en oppfølger!!! NÅ

Å skape en verden...

Leser my for tia, og har begynnt å fundere litt...
Ofte når jeg lever meg inn i en ny "verden", være det seg litteratur, spill, osv så kan jeg ofte få intrykk av at jeg liker settingen, selve feelingen, av stedet i boka, men at jeg kan nesten regelrett islike mye av handlingen... Er det andre som har det sånn ??

Long time no see

Har blitt ei stund sia jeg blogga, men har vært litt opptatt i det siste....
Har endelig fått lest litt mer igjen, herlig følelse!
Ble ferdig med bok 5 i dark tower serien i går, Wolves of the Calla, og følte at siste biten der definitift var positiv for serien etter nesten en hel bok med ,i allefall for min del, litt laber progresjon, men nå er jeg på Song of Susannah og tror dette kan bli meget bra!

Er lesing en døende kunst ?

Sitter her og funderer på om lesing er en glemt kunst blant folk flest.
Der bøker med masse tekst, spennende temaer og fantastiske verdener underholdt folk, er nå datamaskiner, playstation, film og masse andre interaktive media.
Har trangen vår for å BLI underholdt blitt så sterk at vi har kuttet ut den lille jobben det er å snu ei side for å få en god historie ?
Nå skal ikke jeg sette meg på en høy hest her, for jeg liker både spilling og film, men jeg tror alikevel favoritten min er å leve meg inn i en god historie i en bok....
Føler bare at verden er et litt fattigere sted for hver gang jeg hører "jeg venter heller på filmen"...
Jeg mener, bøker er det eneste mediet som klarer å levere tanker, følelser glede & sorg uten å få det til å virke falskt....

Tegnefilm

Steamboy, hørtes i utgangspunktet ut som en som en film som var typisk meg.
Steampunk, altså retro sci-fi..
FIlmen var ikke dårlig, men ikke fantstisk heller.
Den var litt for familie film for meg kansje, med litt mye fokus på fart og spenning i stedet for å utforske de filosofiske sidene som var der.
Fokuset var mye på at forsking gir makt, og makt korrumperer. Følte at filmens konklusjon var at vitenskap rett og slett fører til krig og elendighet, men det er kansje bare mitt synspunkt....